Bokmålsordboka
bevre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bevre | bevrer | bevra | har bevra | bevr!bevre! |
| bevret | har bevret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bevra + substantiv | bevra + substantiv | den/det bevra + substantiv | bevra + substantiv | bevrende |
| bevret + substantiv | bevret + substantiv | den/det bevrede + substantiv | bevrede + substantiv | |
| den/det bevrete + substantiv | bevrete + substantiv | |||
Opphav
form av beveBetydning og bruk
skjelve svakt;
dirre
Eksempel
- dyrets nesebor bevret