Bokmålsordboka
benekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å benekte | benekter | benekta | har benekta | benekt! |
| benektet | har benektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| benekta + substantiv | benekta + substantiv | den/det benekta + substantiv | benekta + substantiv | benektende |
| benektet + substantiv | benektet + substantiv | den/det benektede + substantiv | benektede + substantiv | |
| den/det benektete + substantiv | benektete + substantiv | |||
Uttale
benekˊteBetydning og bruk
bestride gyldigheten av noe, utelukke;
motsatt bekrefte
Eksempel
- benekte en påstand;
- jeg vil ikke benekte det;
- han benekter at han har gjort det;
- det kan ikke benektes at …