Bokmålsordboka
bekrefte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bekrefte | bekrefter | bekrefta | har bekrefta | bekreft! |
| bekreftet | har bekreftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bekrefta + substantiv | bekrefta + substantiv | den/det bekrefta + substantiv | bekrefta + substantiv | bekreftende |
| bekreftet + substantiv | bekreftet + substantiv | den/det bekreftede + substantiv | bekreftede + substantiv | |
| den/det bekreftete + substantiv | bekreftete + substantiv | |||