Bokmålsordboka
resolutt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| resolutt | resolutt | resolutte | resolutte |
Opphav
jamfør resolvereBetydning og bruk
besluttsom, snarrådig
Eksempel
- sette en resolutt stopper for noe
- brukt som adverb:
- opptre resolutt