Bokmålsordboka
resolvere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å resolvere | resolverer | resolverte | har resolvert | resolver! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| resolvert + substantiv | resolvert + substantiv | den/det resolverte + substantiv | resolverte + substantiv | resolverende |