Bokmålsordboka
rekke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rekke | rekken | rekker | rekkene |
hunkjønn | ei/en rekke | rekka |
Opphav
beslektet med rekke (4Betydning og bruk
- i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
Eksempel
- virveldyrenes rekke
- i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene
Faste uttrykk
- i/på rekke og radetter eller ved siden av hverandre
- målene kom på rekke og rad i kampen;
- bussene står i rad og rekke
- aritmetisk rekketallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
til forskjell fra geometrisk rekke - en rekkemange;
en hel del- komme med en rekke innvendinger
- geometrisk rekketallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
til forskjell fra aritmetisk rekke - i første rekkeførst og fremst
- komme i andre rekkeikke være like viktig som noe annet