Bokmålsordboka
arverekke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en arverekke | arverekken | arverekker | arverekkene |
hunkjønn | ei/en arverekke | arverekka |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en arverekke | arverekken | arverekker | arverekkene |
hunkjønn | ei/en arverekke | arverekka |