Bokmålsordboka
politi 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et politi | politiet | politipolitier | politiapolitiene |
Opphav
av gresk polis ‘by’; jamfør politikkBetydning og bruk
- offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
- som etterledd i ord som
- bydelspoliti
- kriminalpoliti
- ordenspoliti
- avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
Eksempel
- politiet kom på stedet like etter ulykken
Faste uttrykk
- politi og røver
- barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
- barna lekte politi og røver
- ordensmakt og lovbryter
- etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
- ridende politipoliti som utfører patruljering ridende på hest