Bokmålsordboka
paprika
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en paprika | paprikaen | paprikaer | paprikaene |
Opphav
gjennom tysk og ungarsk; opprinnelig av latin piper ‘pepper’Betydning og bruk
- plante i søtvierfamilien med mørkegrønne, lansettformede blader og hule frukter i ulike farger og størrelser, som blir brukt som grønnsak eller krydder;Capsicum
- frukt fra paprika (1), benyttet som grønnsak
Eksempel
- en fargerik salat med gul, grønn og lilla paprika
- krydder av tørket frukt av paprika (1);
Eksempel
- potetgull med paprika;
- tomatsuppe med paprika