Bokmålsordboka
ordne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ordne | ordner | ordna | har ordna | ordn!ordne! |
ordnet | har ordnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ordna + substantiv | ordna + substantiv | den/det ordna + substantiv | ordna + substantiv | ordnende |
ordnet + substantiv | ordnet + substantiv | den/det ordnede + substantiv | ordnede + substantiv | |
den/det ordnete + substantiv | ordnete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; av ordenBetydning og bruk
- bringe orden i
Eksempel
- ordne papirene sine;
- ordne opp i noe;
- det ordner seg
- brukt som adjektiv:
- det var ordnede forhold i foreningen;
- bringe noe inn i ordnede forhold
- ta seg av;sørge for
Eksempel
- den saken skal jeg ordne;
- du får ordne med skyssen;
- vi har ordnet oss med barnevakt