Bokmålsordboka
orden
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en orden | ordenen | ordener | ordenene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin ordoBetydning og bruk
- rekkefølge, plassering
Eksempel
- navnene står i alfabetisk orden
- regelbundet tilstand;system
Eksempel
- ha god orden i sakene sine;
- etter naturens orden dør de gamle før de unge
Eksempel
- opprettholde ro og orden
- i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
Eksempel
- en orden omfatter vanligvis flere familier
- sammenslutning som følger bestemte regler
- som etterledd i ord som
- munkeorden
- nonneorden
- ridderorden
- utmerkelsestegn, dekorasjon
Eksempel
- St. Olavs orden
Faste uttrykk
- for ordens skyldfor at noe skal gå riktig for seg
- for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
- gå i ordenbli ordnet
- saken gikk i orden
- i orden
- i stand
- bilen er i orden igjen
- greit, ok
- det var helt i orden at vi fikk være til stede
- i skjønneste ordenhelt upåklagelig
- det meste er i skjønneste orden;
- alt var i sin skjønneste orden;
- alt ble holdt i den skjønneste orden
- i tur og ordeni rekkefølge;
etter hverandre- problemene kom i tur og orden
- sluttet ordenbevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
- bataljonen marsjerte i sluttet orden
- spredt ordenmed større avstand til andre soldater
- de rykker fram i spredt orden