Bokmålsordboka
avsondre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avsondre | avsondrer | avsondra | har avsondra | avsondr!avsondre! |
| avsondret | har avsondret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avsondra + substantiv | avsondra + substantiv | den/det avsondra + substantiv | avsondra + substantiv | avsondrende |
| avsondret + substantiv | avsondret + substantiv | den/det avsondrede + substantiv | avsondrede + substantiv | |
| den/det avsondrete + substantiv | avsondrete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk absondernBetydning og bruk
- skille ut
Eksempel
- avsondre væske
- i perfektum partisipp: skilt fra noe annet;
Eksempel
- han var helt avsondret fra omverdenen