Bokmålsordboka
isolere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å isolere | isolerer | isolerte | har isolert | isoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| isolert + substantiv | isolert + substantiv | den/det isolerte + substantiv | isolerte + substantiv | isolerende |
Opphav
av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’Betydning og bruk
- stenge ute fra omverdenen
Eksempel
- den syke måtte isoleres;
- folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
- unngå sosialt samkvem
Eksempel
- innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda
- skille ut og plassere for seg selv
Eksempel
- isolere smittestoff
- brukt som adjektiv
- et isolert tilfelle
- forsyne med isolasjon (2)
Eksempel
- det gamle huset var dårlig isolert;
- elektriske kabler må isoleres godt
Faste uttrykk
- isolerende språkspråk uten bøynings- og avledningsformer;
jamfør analytisk språk og syntetisk språk - se isolert frase på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
- disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet;
- individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe
- se isolert påse på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
- vi kan ikke se isolert på våre behov
- vurdere isolertse på uten sammenheng med noe annet
- beskatningsfrihet ikke kan vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering