Bokmålsordboka
autoritet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en autoritet | autoriteten | autoriteter | autoritetene |
Uttale
æutoriteˊtOpphav
av latin auctoritas ‘gyldighet, myndighet’Betydning og bruk
- makt til å bestemme grunnet på faglig innsikt
Eksempel
- bøye seg for farens autoritet;
- tale med autoritet
- person eller institusjon med autoritet (1)
Eksempel
- være en autoritet på et område