Bokmålsordboka
kompani
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et kompani | kompaniet | kompanikompanier | kompaniakompaniene | 
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; fra middelalderlatin companium ‘brødfellesskap’Betydning og bruk
- hæravdeling på opptil 200 soldater under kommando av en kompanisjefEksempel- et kompani deles inn i tropper
 - som etterledd i ord som
- geværkompani
- infanterikompani
- støttekompani
 
 
- i overført betydning: flokk (1)Eksempel- det møtte opp et helt kompani på fødselsdagen hans