Bokmålsordboka
flokk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en flokk | flokken | flokker | flokkene |
Opphav
norrønt flokkr; beslektet med fly (5 , opprinnelig ‘flyvende sverm’Betydning og bruk
Eksempel
- en flokk sauer;
- dyr som lever sammen i flokker;
- store flokker med mennesker
- som etterledd i ord som
- barneflokk
- søskenflokk
- venneflokk
- gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person;
Eksempel
- hele statsministerens flokk
Faste uttrykk
- i flokk og følgemange sammen;
i store mengder- strømme til i flokk og følge;
- barna gikk i flokk og følge
- i flokki større mengder;
sammen- kundene strømmet til i flokk
- løfte i flokkgjøre en oppgave sammen;
dele en byrde