Bokmålsordboka
koma 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koma | komaen | komaer | komaene |
Opphav
fra gresk ‘dyp søvn’Betydning og bruk
langvarig, dyp bevisstløshet
Eksempel
- pasienten lå i koma
Faste uttrykk
- kunstig komadet at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger