Bokmålsordboka
kave 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å kave | kaver | kava | har kava | kav! | 
| kavde | har kavd | |||
| kavet | har kavet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kava + substantiv | kava + substantiv | den/det kava + substantiv | kava + substantiv | kavende | 
| kavd + substantiv | kavd + substantiv | den/det kavde + substantiv | kavde + substantiv | |
| kavet + substantiv | kavet + substantiv | den/det kavede + substantiv | kavede + substantiv | |
| den/det kavete + substantiv | kavete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kafa ‘dykke’; beslektet med kav (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- kave seg oppbli stresset- du kaver deg opp over ingenting;
- hun kavde seg veldig opp før eksamen