Bokmålsordboka
streve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å streve | strever | strevde | har strevd | strev! | 
| strevet | har strevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strevd + substantiv | strevd + substantiv | den/det strevde + substantiv | strevde + substantiv | strevende | 
| strevet + substantiv | strevet + substantiv | den/det strevede + substantiv | strevede + substantiv | |
| den/det strevete + substantiv | strevete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- arbeide hardt;sliteEksempel- de strevde og slet hele livet;
- streve lenge med å få bilen i gang
 
- gjøre sitt beste;anstrenge segEksempel- ungdommer som strever etter å bli likt