Bokmålsordboka
kanon 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kanon | kanonen | kanoner | kanonene |
Uttale
kanoˊnOpphav
av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanalBetydning og bruk
- artillerivåpen som skyter med flat kulebane
Eksempel
- fyre av en kanon
- hardt skudd i ballspill
Eksempel
- sende inn en kanon oppe i vinkelen
- toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
Eksempel
- alle de store kanonene stilte til start
Faste uttrykk
- løs kanonperson som handler på uforutsigelig måte
- han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
- hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
- skyte spurv med kanonerbruke for sterke midler mot en svak motstander eller i en liten sak
- som skutt ut av en kanonmed svært stor fart