Bokmålsordboka
toppfolk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et toppfolk | toppfolket | toppfolk | toppfolkatoppfolkene |
Betydning og bruk
personer som er plassert høyt oppe i hierakiet i en virksomhet, en organisasjon, et parti eller lignende