Bokmålsordboka
innrette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innrette | innretter | innretta | har innretta | innrett! |
| innrettet | har innrettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innretta + substantiv | innretta + substantiv | den/det innretta + substantiv | innretta + substantiv | innrettende |
| innrettet + substantiv | innrettet + substantiv | den/det innrettede + substantiv | innrettede + substantiv | |
| den/det innrettete + substantiv | innrettete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk einrichtenBetydning og bruk
lage i stand til et bestemt formål;
Eksempel
- huset var praktisk innrettet;
- naturen er viselig innrettet;
- bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede
Faste uttrykk
- innrette seg ettertilpasse seg
- økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
- innrette seg påforberede seg på;
innstille seg på- innrette seg på en annen hverdag
- innrette segorganisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg- han vet å innrette seg