Bokmålsordboka
hunkjønn, hunnkjønn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hunkjønn | hunkjønnet | hunkjønn | hunkjønnahunkjønnene |
| et hunnkjønn | hunnkjønnet | hunnkjønn | hunnkjønnahunnkjønnene |
Opphav
av latin genus femininum; av hun (2Betydning og bruk
- biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;til forskjell fra hankjønn (1)
Eksempel
- være av hunkjønn;
- en hund av hunkjønn
- grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
Eksempel
- ord av hunkjønn;
- ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn