Bokmålsordboka
hankjønn, hannkjønn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hankjønn | hankjønnet | hankjønn | hankjønnahankjønnene |
| et hannkjønn | hannkjønnet | hannkjønn | hannkjønnahannkjønnene |
Opphav
av han i betydning 2 etter latin genus masculinumBetydning og bruk
- biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan;til forskjell fra hunkjønn (1)
Eksempel
- være av hankjønn;
- en katt av hankjønn
- grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;til forskjell fra hunkjønn (2) og intetkjønn
Eksempel
- ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn