Bokmålsordboka
glipe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å glipe | gliper | glipte | har glipt | glip! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glipt + substantiv | glipt + substantiv | den/det glipte + substantiv | glipte + substantiv | glipende | 
Opphav
beslektet med glippe (1Betydning og bruk
være litt åpen; 
ikke gå helt sammen
Eksempel
- gardinene gliper;
 - jeg glipte med øynene