Artikkelside

Bokmålsordboka

glippe 1, gleppe

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å gleppeglepperglapphar gleppetglepp!
å glippeglipperhar glippetglipp!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
gleppet + substantivgleppet + substantivden/det gleppede + substantivgleppede + substantivgleppende
den/det gleppete + substantivgleppete + substantiv
glippen + substantivglippet + substantivglippet + substantivden/det glipne + substantivglipne + substantivglippende

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk, av frisisk glippen; norrønt glepja ‘få til å slå feil, forlokke, forføre’

Betydning og bruk

  1. gli (1) (ut av et feste), løsne (1);
    ikke sitte fast, ikke holde
    Eksempel
    • skiene glipper;
    • glippe taket;
    • fisken glapp ut av hendene mine;
    • ordene glapp ut av henne
  2. mislykkes, slå feil, svikte
    Eksempel
    • forsøket glapp;
    • det glapp for henne