Bokmålsordboka
fyrste
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fyrste | fyrsten | fyrster | fyrstene |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘den første’, av latin princeps; jamfør prinsBetydning og bruk
- monarkisk statsoverhode, nå særlig i visse mindre land
Eksempel
- fyrsten av Liechtenstein
- medlem av kongehus eller høyadel i visse land
Faste uttrykk
- leve som fyrsterleve i luksus
- mørkets fyrstedjevelen