Bokmålsordboka
prins
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en prins | prinsen | prinser | prinsene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘den som inntar førsteplassen’Betydning og bruk
- sønn av (regjerende) monark;ikke-regjerende mannlig medlem av et kongehus
Eksempel
- prinsen av Danmark
- mannlig medlem av et fyrstehus i en mindre stat eller delstat
Eksempel
- prins Albert av Monaco