Bokmålsordboka
ertete, ertet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | |
| ertet | ertet | ertete | ertete | 
| ertete | ertete | ||
Betydning og bruk
som liker å erte; 
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | |
| ertet | ertet | ertete | ertete | 
| ertete | ertete | ||