Bokmålsordboka
erte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å erte | erter | erta | har erta | ert! |
| ertet | har ertet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| erta + substantiv | erta + substantiv | den/det erta + substantiv | erta + substantiv | ertende |
| ertet + substantiv | ertet + substantiv | den/det ertede + substantiv | ertede + substantiv | |
| den/det ertete + substantiv | ertete + substantiv | |||