Bokmålsordboka
drepe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drepe | dreper | drepte | har drept | drep! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drept + substantiv | drept + substantiv | den/det drepte + substantiv | drepte + substantiv | drepende |
Opphav
norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; samme opprinnelse som treffeBetydning og bruk
- ta livet av
Eksempel
- drepe noen med kniv;
- bli drept i trafikken
- brukt som substantiv:
- den drepte er i 20-årsalderen
Eksempel
- stadig kritikk dreper enhver tiltakslyst;
- ulykken drepte alle følelsene i henne
Faste uttrykk
- drepe segta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg