Bokmålsordboka
ødelegge, øydelegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å ødelegge | ødelegger | ødela | har ødelagt | ødelegg! | 
| å øydelegge | øydelegger | øydela | har øydelagt | øydelegg! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ødelagt + substantiv | ødelagt + substantiv | den/det ødelagte + substantiv | ødelagte + substantiv | ødeleggende | 
| øydelagt + substantiv | øydelagt + substantiv | den/det øydelagte + substantiv | øydelagte + substantiv | øydeleggende | 
Opphav
av øde (2; jamfør norrønt leggja i eyðiBetydning og bruk
- påføre skade (slik at noe blir ubrukelig);skade, rasereEksempel- klimaendringer ødelegger avlinger;
- ungene har ødelagt lekene sine
 - brukt som adjektiv:- en ødeleggende krig;
- en ødelagt leke
 
 
- påføre psykisk skadeEksempel- hun fikk en oppdragelse som ødela henne
 
- gjøre ende på (noe verdifullt)Eksempel- være engstelig for å ødelegge vennskapet;
- de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte;
- de ødela for hverandre
 
Faste uttrykk
- ødelegge segskade seg;
 komme til skade- han ødela seg under trening