Bokmålsordboka
brennkvikk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
brennkvikk | brennkvikt | brennkvikke | brennkvikke |
Betydning og bruk
Eksempel
- en brennkvikk rytter
- brukt som adverb:
- han måtte få varmen i seg igjen, og det litt brennkvikt