Bokmålsordboka
kvikk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kvikk | kvikt | kvikke | kvikke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kvikkere | kvikkest | kvikkeste |
Opphav
norrønt kvikr ‘levende, kvikk’Betydning og bruk
- livlig, rask
Eksempel
- en kvikk unge;
- spille en kvikk vals
- brukt som adverb:
- la det gå litt kvikt!
- gløgg, snartenkt
Eksempel
- et kvikt hode;
- være kvikk i replikken
- bevegelig, flytende;jamfør kvikkleire og kvikksand