Bokmålsordboka
ordenstegn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ordenstegn | ordenstegnet | ordenstegn | ordenstegnaordenstegnene |
Betydning og bruk
orden (6) gitt som æresbevisning;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ordenstegn | ordenstegnet | ordenstegn | ordenstegnaordenstegnene |