Nynorskordboka
vis 1
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein vis | visen | visar | visane |
| hokjønn | ei vis | visa | viser | visene |
| inkjekjønn | eit vis | viset | vis | visa |
Opphav
norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og viteTyding og bruk
(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
- på fjellfolks vis;
- på gammal vis;
- det kan ikkje halde fram på dette viset;
- ho er snill på sitt vis
Faste uttrykk
- på sett og vispå ein eller anna måte