Nynorskordboka
tregeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tregeleg | tregeleg | tregelege | tregelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tregelegare | tregelegast | tregelegaste |
Tyding og bruk
som er til å trege eller harmast over;
Døme
- ein tregeleg handel