Nynorskordboka
ergerleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ergerleg | ergerleg | ergerlege | ergerlege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ergerlegare | ergerlegast | ergerlegaste |
Opphav
frå tysk; jamfør ergreTyding og bruk
- som skaper irritasjon;
Døme
- det er ergerleg å tape
- som ergrar seg;irritert, ergeleg (2)
Døme
- ho vart ergerleg over alle mistaka