Artikkelside

Nynorskordboka

telefon

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein telefontelefonentelefonartelefonane

Opphav

frå engelsk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • telefonen ringjer
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. Døme
    • dei snakka i telefonen heile kvelden;
    • ta ein rask telefon;
    • ho er i telefonen
  4. Døme
    • vente på ein telefon;
    • få telefon;
    • det var ein telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen glør
    særs mange oppringingar på telefon
  • telefonen står ikkje stille
    særs mange oppringingar på telefon
    • telefonen stod ikkje stille hos legen;
    • telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa