Nynorskordboka
sør 1
substantiv inkjekjønn
Opphav
av sør (2Tyding og bruk
- himmelretning der sola står ved middag (1);motsett nord (1, 1);til skilnad frå aust (1, 1) og vest (2, 1)
Døme
- det blæs frå sør;
- fuglane drog mot sør;
- i sør låg svære skybankar
- landområde eller statar i sør (oftast sett frå Nord-Europa eller det nordlege Amerika)
Døme
- ein konflikt mellom nord og sør
- i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet og er makker til nord (1, 3)
Døme
- sør melder pass
Faste uttrykk
- det globale sørland, hovudsakleg i sør (1, 2), som ikkje har fått del i framveksten i velstand dei siste par hundre åra;
utviklingsland, den tredje verda