Nynorskordboka
stange
stanga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stangaå stange | stangar | stanga | har stanga | stang!stanga!stange! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stanga + substantiv | stanga + substantiv | den/det stanga + substantiv | stanga + substantiv | stangande |
Opphav
norrønt stangaTyding og bruk
- støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
Døme
- geitene stanga kvarandre;
- ho stanga hovudet i dørkarmen;
- han stanga ballen i målet
- i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
Døme
- køen stod og stanga;
- stange mot lover og paragrafar
Faste uttrykk
- stange i taketmøte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
- marknaden stangar i taket
- stange seg
- om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
støyte (2), dunke- båten stanga seg gjennom isen
- streve for å kome seg fram
- bilkøen stanga seg fram;
- dei stanga seg gjennom folkemengda