Nynorskordboka
sleip 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sleip | sleipt | sleipe | sleipe |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| sleipare | sleipast | sleipaste |
Opphav
norrønt sleiprTyding og bruk
Døme
- fisken var sleip og glapp ut av hendene
- som er slu og utspekulert;
Døme
- han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
- brukt som adverb:
- det var sleipt gjort