Nynorskordboka
hål
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| hål | hålt | håle | håle |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hålare | hålast | hålaste |
Opphav
norrønt hállTyding og bruk
- som ein glir lett på;
Døme
- hål is;
- hålt føre;
- det er hålt på asfalten
- som glir lett
Døme
- fisken var så hål at han var mest umogleg å halde
Døme
- ein hål kar;
- ha ei hål tunge