Nynorskordboka
skjelle 3
skjella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjellaå skjelle | skjeller | skjelte | har skjelt | skjell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjelt + substantiv | skjelt + substantiv | den/det skjelte + substantiv | skjelte + substantiv | skjellande |
Opphav
norrønt skella; av skjelle (3Tyding og bruk
bruke kjeft på, skjenne på
Døme
- skjelle og smelle;
- skjelle nokon ut
Faste uttrykk
- skjelle huda fullgje (nokon) drygt med vondord;
kjefte veldig, refse- dei skjelte meg huda full