Nynorskordboka
kjefte
kjefta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjeftaå kjefte | kjeftar | kjefta | har kjefta | kjeft!kjefta!kjefte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjefta + substantiv | kjefta + substantiv | den/det kjefta + substantiv | kjefta + substantiv | kjeftande |
Opphav
norrønt kjaptaTyding og bruk
bruke kjeft;
Døme
- det er vel ikkje noko å kjefte for