Nynorskordboka
samanlikne
samanlikna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samanliknaå samanlikne | samanliknar | samanlikna | har samanlikna | samanlikn!samanlikna!samanlikne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| samanlikna + substantiv | samanlikna + substantiv | den/det samanlikna + substantiv | samanlikna + substantiv | samanliknande |
Tyding og bruk
- stille saman for å finne innbyrdes likskap og ulikskap;
Døme
- samanlikne norske og utanlandske tilhøve;
- ho er stor samanlikna med broren sin;
- samanlikne avskrifta med originalen;
- denne ferjestrekninga kan ikkje samanliknast med andre ferjestrekningar
- brukt som adjektiv: som tek utgangspunkt i samanlikningar for å undersøkje korleis ulike fenomen heng saman;
Døme
- samanliknande metodar;
- gjere samanliknande studiar