Nynorskordboka
regjere
regjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regjeraå regjere | regjerer | regjerte | har regjert | regjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| regjert + substantiv | regjert + substantiv | den/det regjerte + substantiv | regjerte + substantiv | regjerande |
Opphav
av latin regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’Tyding og bruk
- ha makta;styre
Døme
- regjere i eit land;
- han regjerte over Danmark;
- Håkon 5. regjerte til 1319;
- dei to partia har regjert saman i fleire periodar;
- pengane regjerer verda
- brukt som adjektiv:
- ein regjerande monark
- herse med;
Døme
- gikta regjerer i kroppen
Faste uttrykk
- regjerande meisternokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap
- ho er regjerande meister på 1500 m