Nynorskordboka
husere
husera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å huseraå husere | huserer | huserte | har husert | huser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| husert + substantiv | husert + substantiv | den/det huserte + substantiv | huserte + substantiv | huserande |
Opphav
av lågtysk huseren; jamfør husTyding og bruk
fare hardt fram;
bråke, herje, øydeleggje
Døme
- stormen huserer fælt;
- ungane huserer, skrik og skrålar;
- mange tankar huserte i hovudet hans;
- gikta huserte i kroppen