Nynorskordboka
artikulasjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein artikulasjon | artikulasjonen | artikulasjonar | artikulasjonane |
Uttale
artikulasjoˊnOpphav
av artikulereTyding og bruk
- det å artikulere;måte å uttale lyd eller ord på
Døme
- ha uklar artikulasjon
- det å uttrykkje noko
Døme
- fagfolk sin artikulasjon av faglege synspunkt