Nynorskordboka
artikulere
artikulera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å artikuleraå artikulere | artikulerer | artikulerte | har artikulert | artikuler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
artikulert + substantiv | artikulert + substantiv | den/det artikulerte + substantiv | artikulerte + substantiv | artikulerande |
Uttale
artikuleˊreOpphav
av latin articulare opphavleg ‘dele opp i ledd’; samanheng med artikkelTyding og bruk
uttale språklyd (slik eller slik);
forme språklyd
Døme
- hallomannen artikulerer orda tydeleg
Faste uttrykk
- artikulere seguttrykkje seg; gje uttrykk for det ein meiner